Hjelpemidler
Bare tanken på antall sider som skal leses og oppgaver som skal skrives, kan gjøre at utdanning kan virke uoverkommelig for deg som har dysleksi. Likevel er det mange som tar lange utdanninger med dysleksi - og de klarer seg bra! Det finnes mange hjelpemidler som gjør at dyslektikere kan finne en god studieteknikk.
Hos Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) kan du låne litteratur produsert som lydbøker (innlest eller syntetisk tale) og elektroniske bøker. For å få tilgang til å låne, må du ha dokumentasjon på at du har dysleksi fra en fagperson som lege, sykepleier, synspedagog, spesialpedagog, ergoterapeut, logoped eller synskontakt.
Du kan også ta kontakt med våre studieveiledere, for å høre om det finnes lydbøker knyttet til det læreverket du bruker i faget/kurset ditt.
Tilrettelagt eksamen
Du har krav på tilrettelagt eksamen dersom du har dysleksi. Søknadsfristen for å få innvilget tilrettelagt eksamen, er den samme som fristen for oppmelding.
Her er noen eksempler på tilrettelegging:
- Stavekontroll, som f. eks. Lingdys, TextPilot og CD-ord. Det er viktig at du får bruke en stavekontroll du er kjent med.
- Talesyntese eller en person som leser opp oppgavetekst og/eller det du har skrevet.
- Opptil 1 time ekstra.
- Mulighet til å ta eksamen på et eget rom.
- Muntlig eksamen, eller kombinert muntlig og skriftlig.
- Husk: Du kan ikke bruke hjelpemidler hvis disse gir deg en urettferdig fordel.
Studieteknikk
Før du begynner:
Skal du gjennomføre en effektiv leseøkt, er det viktig at det fysiske arbeidsmiljøet er godt. Her er noen sjekkpunkter – gjør det til en rutine.
- Sitt rett i stolen med rak rygg.
- Pust dypt og bruk hele lungekapasiteten.
- Luft rommet. Dårlig luftkvalitet kan senke arbeidskapasiteten din med 20-30 prosent.
- Fjern deg fra støy og ting som kan distrahere deg. Ja, det gjelder mobilen også!
- Ha godt lys - ikke for svakt eller for sterkt.
- Ha god avstand mellom øynene og boken/skjermen - 30-50 cm er passe.
- Les når du er mest opplagt.
- Noen pauser fra arbeidet, gjør det lettere for hjernen å ta til seg informasjonen.
Slik jobber du:
- Før du begynner å lese, er det lurt å bla litt i teksten/kapittelet. Se på overskriftene og bildene, les faktaruter og bildetekster. Dette gir deg et lite innblikk i hva dette kommer til å handle om.
- Tenk så litt over hva temaet er.
- Nå kan du gjøre en avtale med deg selv om hva du skal lese.
- Sett på alarmen så du husker å ta små pauser. Reis deg opp, beveg deg og trekk litt luft.
- Ha et par merkepenner for hånden, et tomt ark og en penn. Du er klar.
Visualisering:
Du som er dyslektiker, lærer gjerne bedre ved å se ting, forestille deg ting, enn å lese om det. Når du leser, forsøk å trekke ut essensen og flytt det over til arket (tankekartet).
Her er noen måter du kan gjøre dette på:
- Du kan skrive notater for hånd – det hjelper deg litt.
- Du kan tegne en enkel strektegning, som beskriver/minner deg om det du har lest.
- La fantasien løpe litt, og finn på morsomme små ting som symboliserer ting i teksten. Bruk gjerne humor! Det er lettere å huske, og det gir en god (positiv) følelse.
- Hvis du ikke vil tegne tankekart, er det til god hjelp om du tar små opphold i lesingen, lukker øynene og bare ser for deg det du leser om eller tenker deg inn i situasjonen.
- Bruk gjerne knep, som f.eks. å ha en «Skybert», med i hendelsene. Han blir gjerne med deg på eventyr i naturfag, på jobben som helsefagarbeider eller i slaget ved Waterloo. Du kan også godt fortelle «Skybert» hva du leser om. Han er en knallgod lytter.
- Du kan lese høyt og filme deg selv, dersom dette hjelper deg. Da kan du snurre film mens du repeterer, og du slipper å lese mer enn én gang.
Legg listen lavt – da blir avtalen du gjør med deg selv realistisk. Jeg håper noen av disse teknikkene vil hjelpe deg. Har du selv et godt råd, så vil jeg gjerne høre om det og dele det med andre studenter.
Leser du én time om dagen, er det veldig mye mer enn ingenting.
Lykke til!
Hilsen fra studieveileder Liven
